Jordskjelvet i Haiti den 12. januar som drepte over 200 000 og etterlot omkring 300 000 sårede med behov for øyeblikkelig behandling, overveldet Haitis medisinske fasiliteter. Ayal Lindeman, en utdannet praktiserende sykepleier, EMT og Scientology frivillig prest, var en av de første som reagerte på katastrofen. Han er veteran fra nødhjelpsinnsatser, han tjenestegjorde ved Ground Zero etter 11. september og ved orkanen Katrina i 2005, men han sier det ikke forberedte ham på hva han så da han først ankom til Port-au-Prince General Hospital.

Leger kjempet for å redde liv på operasjonsstuen, utførte operasjoner under primitive forhold uten narkose, sterilisasjon eller selv de mest grunnleggende nødvendigheter eller utstyr. Lindeman og en annen Frivillig prest, Dr. Darrell Craig, en tannlege fra California, gikk straks i arbeid med å gjøre alt for å hjelpe. Ved slutten på den første dagen hørte Lindeman og Craig at det ikke var etablert nattevakt til å ta seg av pasientene, og de påtok seg nattpleien av fire avdelinger med 40 pasienter i en kritisk tilstand.

De fant pasienter liggende på senger uten sengetøy, kroppene deres var innsmurt i kroppsvæsker og blod. Tre pasienter var døde alene i de siste timene, og de var klare over at mange av pasientene ikke ville klare det uten pleie, så de arbeidet hele natten inntil det internasjonale legekorpset ankom kl. 8 neste morgen. To pasienter var nær å dø den natten. En trakk IV'dryppet sitt ut og blødde nesten til døde, den annen druknet nesten fra en opphoping av væske i lungene.

En natt på avdelingene hadde andre utfordringer. Da det ikke var lys, var Lindeman og Craig tvunget til å pleie pasienter i lyset fra lommelykter inntil hærens ambulansefolk gav dem kjemiske sticker – plastikkrør som gir lys i fem timer når de er brutt åpne.

Det var så mange pasienter og så få faglige ressurser at pasientenes familier utførte det meste av pasientpleien. Men maten var knapp. Ikke alene var det ingen mat til familiene som var der, men det var heller ingen mat til pasientene, så Lindeman og Craig skaffet mat og vann til pasientene og familiene deres.

En natt fikk en pasient et alvorlig hjerte-og luftveisanfall og det var ingen medisin eller oksygen tilgjengelig for å hjelpe ham gjennom det. En russisk lege på vakt og en legevaktlege som hadde vært feltkirurger i den amerikanske hæren, improviserte ved å blande de medikamentene de hadde, og sammen holdt de pasienten i live lenge nok til å få ham fløyet til USA hvor han kunne få den operasjonen han trengte for å redde livet.

En ung mann på avdelingen fikk vite at hvis de ikke amputerte benet hans ville han dø. Han nektet å få operasjonen og sa at han ikke ønsket å leve med bare et ben. Lindeman snakket rolig med ham, hjalp ham med å se på hans muligheter. Til slutt valgte han å leve og gjennomgikk operasjonen.

Lindeman assisterte under en operasjon hvor en ung kvinnes mageblødning ble livstruende uten noen klemmer til å stoppe det. Lindeman brukte sin Leatherman, et all-round redskap som klemme, hvilket holdt henne i live lenge nok til å få henne flyttet til USS Comfort Sykehusskipet for å få den hjelpen hun trengte.

Lindemans team fortsatte med å arbeide på General Hospital i de neste tre ukene med å ta seg av 50 til 300 pasienter pr. natt, ofte på 20-timers skift. Avdelingene er nå renere, belysningen er bedre, og de er bemannet døgnet rundt.

Arbeidet fortsetter, og etter hvert som de frivillige begynner å vende hjem, er det behov for flere til å gjennomføre en hjelpeinnsats som generalsekretæren for Det internasjonale Røde Kors har forutsett vil vare i ytterligere seks måneder til et år.