Scientology Frivillige prester ble hedret ved en seremoni den 17. oktober for rollen deres i å hjelpe Taiwan med å komme seg over den mest dødbringende tyfonen som hadde rammet landet på 50 år. Mei Tsu Lee, som representerer Scientology Kirken Taiwan, mottok prisen som ble overrakt av Frivillige unges sammenslutning og Kaohsiung byråd. Mange andre grupper og enkeltpersoner ble også anerkjent ved arrangementet.

Tyfonen Morakot traff det sørlige Taiwan i august i fjor, den drepte over 600 mennesker og forårsaket skader for omkring 1500 millioner dollar. Over 25 meter regn oversvømte øyen og forårsaket rekordstore oversvømmelser, samt jordskred som begravde hele landsbyer.

På tross av at over 20 000 soldater var innkalt til å yte katastrofehjelp, hadde landet ikke kunnet klare behovene for de omkring 7000 som hadde mistet hjemmet sitt og det enorme opprydningarbeidet som var nødvendig for å få øyen tilbake til å ha bare en antydning av normalitet, kunne ikke ha latt seg gjøre uten de frivillige.

Scientology Frivillige presters gule T-skjorter ble raskt et velkomment syn i dagene etter tyfonen. Scientologene hjalp med å dele ut mat, vann og forsyninger og de rullet ermene opp for å hjelpe landsbyene med å fjerne de fjellene av mudder som lå overalt.

Men det var Scientology-assister – åndelig førstehjelp – det var det mest verdifulle bidraget fra Scientology Frivillige prester. Assister er prosedyrer som ble utviklet av L. Ron Hubbard, og de gir lindring ved å behandle de følelsesmessige og åndelige faktorene i stress, traumer, sykdom og skade.

«Jeg kunne ikke lukke mine øyne for å sove,» sa en kvinne som overlevde stormen. Assisten gav henne øyeblikkelig lindring. «Følelsen av følelsesløshet er borte, og nå kan jeg sove.»

«Takk for hjelpen med å smile igjen,» sa en som fikk hjelp med en assist. «Presset er vekk.» Hun ba om selv å bli undervist i teknikken så hun kunne hjelpe familien sin og naboer.

For den 64-årige kvinnen, hvis banangård bokstavelig talt var skylt vekk, virket det som om tyfonen hadde ødelagt alt. Hun var desperat av bekymring om hvordan hun og datteren hennes kunne komme videre. Men etter assisten hennes så det hele annerledes ut: hun var avslappet og til og med optimistisk da hun begynte å planlegge fremtiden.

De Frivillige prestene var ikke bare der for Morakots ofre, men gav også assister til militæret som utførte katastrofeberedskapen. En soldat ble så imponert av den endringen han opplevde fra sin assist at han ba de Frivillige prestene om å lære ham hvordan man kan gi dem. «Jeg føler meg virkelig heldig fordi jeg har hjulpet under denne katastrofen,» sa han. «Jeg har aldri vært involvert i en mer meningsfull aktivitet. Nå vil jeg gjerne gjøre noe mer.»