Scientology Frivillige prester fra Australia ankom Indonesia dagen etter jordskjelvet den 30. september som kostet over 1000 liv og gjorde en halv million hjemløse.

Katastrofer er ikke fremmede for de australske Scientology Frivillige prestene som reiste til Padang som ligger 45 km fra episentret av jordskjelvet på 7.9. De er veteraner fra tsunamien i det Indiske hav i 2004, tornadoen i Yogyakarta i 2007 og jordskjelvet i Java i 2007. Men selv de ble utfordret av det store omfanget av ødeleggelsene de ble møtt av.

Her er en beretning om deres første dag:

I Padang, 45 km fra episentret av jordskjelvet på 7.9, begynte de i Chinatown som lå i ruiner etter katastrofen. I et legetelt hvor Scientology Frivillige prester viste leger og sykepleiere hvordan man gir Scientology-assister og gav dem instruksjonshefter. Assister er prosedyrer utviklet av L. Ron Hubbard som gir lindring ved å behandle de følelsesmessige og åndelige faktorene i stress, traumer, sykdom og skader.

En sykepleiere sa: «Så, du kan gi lindring uten bruk av stoff og medisin? Det er det virkelig behov for. Vi trenger alle å kunne dette!»

Videre til et kinesisk tempel, som tjente som tilfluktssted for dem hvis hjem hadde blitt ødelagt. De frivillige møttes med lederen av legeklinikken, som hadde flyttet sine operasjoner til tempelets basketballbane, da jordskjelvet ødela hans lokaler. Han kunne ikke holde tritt med den strømmen av mennesker, som hadde kommet til tempelet for å få hjelp, så de Frivillige prestene gikk i gang. De stilte opp bord til å gi Scientology-assister på, og stoler hvor andre kunne sitte mens de ventet på sin tur.

Da køene av mennesker som mottok assister, ble lengre samtidig med at ryktet om de fysiske og følelsesmessige lindringene spredtes, besluttet de Frivillige prestene å trene de ventende i hvordan man kan gi assister til hverandre. Da deres oppdrag var fullført på dette stedet, tok Scientology Frivillige prester avskjed og flyttet videre til et sykehus, hvor de kunne hjelpe.

Da de kjørte videre gjennom byen, så de jordskjelvets uhyggelige lunefullhet. En tre-etasjers bygning lente seg usikkert over nabohuset. En annen bygning så uberørt ut inntil de så at den ene veggen manglet fullstendig. Et hus sto med alle rom synlige, som et bilde av en familie som ikke lenger var der.

Det første sykehuset de fant var fullstendig ødelagt. Det neste var et privatsykehus, som fortsatt var i drift på tross av skader. Der, på trappen, fant de en hysterisk gråtende kvinne med en baby i armene – broren hennes holdt på å dø innenfor, fordi hun ikke hadde 125 000 rupiah til å kjøpe det han trengte fra blodbanken. De Frivillige prestene betalte for blodet – 15 dollar for å redde et liv.

De Frivillige prestene flyttet inn på avdelingene og begynte å gi Scientology-assister til skadde pasienter, mens andre forklarte prosedyren for sykepleiere, og lærte dem hvordan man gir assister.

En mann, hvis ben var helt følelsesløst, fikk en assist. Da den var ferdig, var ikke bare følelsen i benet tilbage, men hans store smil bekreftet at den smerten som hadde herjet i resten av kroppen hans, også var vekk.

En annen manns ben var blitt knust av betong, det var brekt snesevis av steder fra kneet og ned til foten. Legene hadde satt metallstenger inn i benet hans. Blod sivet ut av det nylig forbundne såret, og han vre seg i smerte. Da assisten hans var ferdig, var han rolig og avslappet, og han smilte da han sa: «Jeg har det godt... jeg har det godt!»

En annen mann, hvor hele kroppen hadde blitt skadet, var traumatisert til et punkt av komplett passivitet – det viste seg at han overhodet ikke kunne høre eller snakke. Den Frivillige presten forklarte hva hun gjorde, med improvisert tegnespråk og begynte assisten. Først syntes han ikke å merke noe, men etterhvert begynte han å reagere, og til slutt smilte han.

Etterhvert som dag en i Padang nærmet seg slutten, møttes Scientology Frivillige prester med et team fra det indonesiske Røde Kors, som hadde booket et ekstra hotelværelse, hvor en bøtte tjente som dusj ved slutten av en lang, varm og skitten dag de aldri vil glemme.

Les del II