«Religiøs innflytelse i samfunnet»
av L. Ron Hubbard
(fortsatt)

Overbevis et menneske om at det er et dyr, at dets egen verdighet og selvrespekt er selvbedrag, at det ikke finnes noe «hinsides» man kan strebe etter, intet høyere potensielt selv man kan oppnå, og du vil ha en slave. La et menneske vite at det er seg selv, et åndelig vesen, at det har evnen til å velge og retten til å strebe etter større visdom, og du vil ha startet det på en høyere vei.

Selvfølgelig står slike angrep på religionen i motsetning til menneskets tradisjonelle streben etter åndelig tilfredsstillelse og et etisk levesett.

La et menneske vite at det er seg selv, et åndelig vesen, at det har evnen til å velge og retten til å strebe etter større visdom, og du vil ha startet det på en høyere vei.I tusener av år har det tenkende mennesket på denne planeten holdt sin åndelighet i hevd og ansett den endelige visdom for å være åndelig opplysning.

Religion er også blitt angrepet for å være primitivt. For mye studium av primitive kulturer kunne lede en til å tro at religion er primitivt, siden religionen er så dominerende her, og at «moderne» kulturer kan klare seg uten. Men sannheten er at ikke på noe tidspunkt er religionen mer nødvendig som en siviliserende faktor enn når mennesket har enorme krefter i sine hender – mennesket, som kan ha kommet til å lide av en stor mangel på de sosiale evnene som religionen legger vekt på.

Fortidens store religiøse, siviliserende krefter, buddhismen, jødedommen, kristendommen og andre, har alle lagt vekt på å skille mellom godt og ondt, og på høyere etiske verdier.

Det synkende antall kirkegjengere i USA sammenfalt med en økning i pornografi og alminnelig umoral, og økende kriminalitet, noe som igjen førte til en økende mengde politifolk uten noen påfølgende nedgang i faktisk moralsk aberrasjon.

Når religion ikke har noen innflytelse på et samfunn, eller har sluttet å ha det, er det staten som arver hele byrden av offentlig moral, kriminalitet og intoleranse. Den må da bruke straff og politi. Men dette er mislykket, fordi moral, integritet og selvrespekt ikke kan gjennomtvinges med noen særlig suksess hvis individet ikke allerede har det i seg. Bare gjennom åndelig bevissthet og innprenting av den åndelige verdien av disse egenskapene, kan de bli virkeliggjort. Det må være mer fornuft og mer følelsesmessig motivasjon til å være moralsk osv., enn trussel om å bli disiplinert av andre.

Når en kultur totalt har forlatt sin åndelige streben og er blitt materialistisk, må man begynne med å demonstrere for hver enkelt at de er en sjel, ikke et materielt dyr. Ut fra denne erkjennelsen av sin egen religiøse natur, kan hver enkelt igjen komme frem til en bevissthet om Gud og bli mer seg selv.